Fondshandel

 

1. Hva er et fond

Kort sagt er et fond en investeringspott som styres av en fondsforvalter. Pengene kan plasseres i verdipapirer som for eksempel aksjer, obligasjoner og sertifikater.

Et verdipapirfond kan beskrives som en "spareklubb" hvor hundrevis, eller tusenvis, av sparere har slått seg sammen - og engasjert et fondsforvaltningsselskap til å investere sparepengene på en profesjonell måte i ulike verdipapirer.

Fondet er en egen juridisk enhet som eies av de som sparer i fondet, andelseierne. Fondet plasserer dine og andres midler i en rekke forskjellige verdipapirer.

Et fond klassifiseres som oftest etter hvilke type verdipapirer det investerer i (aksjefond, obligasjonsfond, etc.) og hvor det investerer (geografisk eller bransjefordelt).

2. Hvorfor spare i fond?

Fordelene med å spare i fond er mange og varierte. Nedenfor følger en kort beskrivelse av det vi mener er de største fordelene.

1) Profesjonell forvaltning
Ved å overlate investeringene av dine sparepenger til et forvaltningsselskap, vil profesjonelle forvaltere løpende vurdere muligheten i verdipapirmarkedet og investere pengene i de verdipapirer de mener vil gi best avkastning ut fra fondets investeringsfilosofi og mål.

2) Markeds- og produkttilgang
Noen geografiske markeder, for eksempel Taiwan og Brasil, kan være vanskelig tilgjengelig som privat investor. Ved å investere i verdipapirfond vil forvaltningsselskapet ivareta nødvendig registrering og oppfølging, samt ha nok midler til å kunne investere i disse markedene.

3) Kostnader
En profesjonell forvalter som handler for større beløp får ofte lavere transaksjonskostnader, depotkostnader, registreringskostnader osv. enn det som er mulig å oppnå som privat investor.

4) Trygghet gjennom diversifisering
Diversifisering vil si at man sprer sparepengene på flere forskjellige verdipapirer. Det å spre investeringene på mange verdipapirer gir mindre sannsynlighet for å tape penger enn å investere i ett eller to verdipapirer.
For å kunne oppnå en tilfredsstillende reduksjon i risiko bør man spre investeringene på minimum ca. 15 verdipapirer.
Ved å investere i verdipapirfond vil du kunne ta del i fondets diversifisering. Kravet til investert beløp er lavere og transaksjonskostnadene vil være lavere.

3. Hvorfor Netfonds?

Fondsmarkedet kan lett virke uoversiktlig og det kan være vanskelig å orientere seg i jungelen av tilbud som når deg. Vi har samlet over 250 fonds på samme Internett-sted, og lar deg enkelt sammenligne disse slik at du raskt finner frem til det fondet som passer deg best.

4. Hvorfor fondssparing er sikkert

Lov om Verdipapirfond gir strenge regler for hvordan et fond kan plassere pengene sine, og alle fond må få sine vedtekter godkjent av KreditTilsynet.

Lov om verdipapirfond søker å regulere fondsvirksomhet på en slik måte at risikoen ved sparing i fond skal bli så liten som mulig. Forvaltere kan fortsatt gjøre høyrisikoinvesteringer, men måten de gjøres på er underlagt strenge krav. For det første må et aksjefond plassere midlene sine i ikke mindre enn 16 forskjellige verdipapirer. Av disse kan de fire største plasseringene utgjøre opptil 40 % av fondets verdi, mens de resterende 60 % må være plassert i minimum 12 andre verdipapirer. Dette gjøres for at fondet ikke skal synke uforholdsmessig mye i verdi hvis enkeltselskaper taper penger. Fond som investerer midlene i stats- eller statsgaranterte papirer, kan begrense disse til 6 forskjellige papirer fordi denne typen investeringer er nesten uten risiko. Investeringsstrategien kan ikke forandres uten godkjennelse av KreditTilsynet. Typen verdipapirer som det kan investeres i er også regulert.

5. Sparing til barn

Aldersgrensen er 18 år for å bli kunde hos Netfonds. Vi kan derfor ikke være behjelpelig når det gjelder sparing i fond til barn.

6. Avgifter og provisjon

Fondsselskapene driver naturlig nok sin virksomhet for å tjene penger. Inntektene deres kommer fra avgifter og provisjoner på dine innskudd. Det finnes både dyre og billige fond, og kostnadene kan ha stor innvirkning på verdien av dine fondsandeler. Før du investerer er det derfor viktig å vurdere hvor mye et fond koster i provisjoner og avgifter – og om fondet er verd prisen.

For hvert enkelt fond finner du informasjon om årlig gebyr, kjøpsgebyr og innløsningsgebyr. Årlig gebyr er en årlig avgift (vanligvis 1,5-2 %), kjøpsgebyret er et gebyr den dagen du kjøper en andel (vanligvis 1-3 %) og innløsningsgebyret er et gebyr du må betale når du selger din andel (vanligvis 0,05-0,30 %). Det påløper ingen ytterligere kostnader til Netfonds når du kjøper/selger andeler i fond.

7. Fondstyper

Det finnes mange forskjellige typer fond, for eksempel aksjefond, kombinasjonsfond og indeksfond.

Først og fremst finnes to grunnleggende forskjellige fondstyper; åpne ("open-end funds") og lukkede ("closed-end funds") fond. Åpne fond har ingen grense for hvor mange fondsandeler som kan tegnes. I lukkede fond er derimot antallet andeler fastsatt. Det kan ikke foretas løpende uttak eller nytegning av andeler. Prisen avhenger derfor av tilbud og etterspørsel. Lukkede fond handles på børsen. Lukkede fond er uvanlig i Norge, og det er kun andeler i åpne fond som kan kjøpes gjennom Netfonds.

Aksjefond, pengemarkedsfond og obligasjonsfond
Fond kan deles inn i tre hovedkategorier. Aksjefond investerer minst 75 % av kapitalen i aksjer eller aksjeinstrumenter (for eksempel aksjeopsjoner). Pengemarkedsfond investerer i sertifikater (stat eller kreditt) samt bank deposits. Obligasjonsfond investerer i obligasjoner eller sertifikater, som er utstedt av stat, kommune eller store bedrifter. Det finnes flere underkategorier av alle de tre typene fond. I tillegg finnes kombinasjonsfond, som investerer i både aksjer og rentebærende papirer.

Aksjefond inndeles etter hvor de investerer og hvilken bransje de dekker. De fleste er utenlandsfond, som altså investerer i andre land enn Norge. Noen fond fokuserer på en bestemt bransje, for eksempel shipping eller teknologi. De bransjespesifikke fondene kan gi høy avkastning, men har tilsvarende høy risiko.

Pengemarkedsfond investerer i sertifikater (stat eller kreditt) samt bank deposits. Løpetid i fondet kan variere og maksimalt være 1 år. Korte pengemarkedsfond har oftest en løpetid på en til seks måneder, mens lange pengemarkedsfond inntil 1 år. Avkastningen i pengemarkedsfond svinger i takt med markedet, og følger pengemarkedsrentene med et visst etterslep (ofte 2-3 måneder). Pengemarkedsfond gir liten risiko for verdiendringer på andelene, og avkastningen er normalt 0,5 til 2,0 prosentpoeng over innskuddsrenten i bankene.

Obligasjonsfond deles inn etter hvorvidt fondet investerer i obligasjoner eller sertifikater med kort eller lang løpetid. Obligasjonsfond egner seg godt hvis man ønsker å plassere penger på mer enn et par års sikt. Risikoen forbundet med obligasjonsfond er noe høyere enn ved pengemarkedsfond, men vesentlig lavere enn ved aksjefond. Obligasjonsfond med lengre løpetid, 2 til 4 år, er et godt alternativ til å kjøpe private obligasjoner, og gir i dagens marked en meravkastning på ca 2 % målt opp mot bankenes rentenivå. Fondenes løpetid kan styres av rentens utvikling; hvis renten går opp kan løpetiden reduseres slik at fondet realiseres tidligere. Obligasjonsfond med enda lenger løpetid, det vil si over fire år, brukes ofte som pensjonsfond. Det skilles også mellom norske og internasjonale obligasjonsfond. Det er viktig å merke seg at verdien på obligasjoner øker når rentene faller. Totalavkastningen vil i disse perioder overgå hva renteavkastningen alene tilsier. Ved stigende renter vil det motsatte forholdet gjelde.

Utover dette finnes en mengde "nisjefond" med forskjellige spesielle egenskaper og karakterer. Men også disse er variasjoner innen hovedkategoriene ovenfor. Den som har oversikt over disse hovedtypene, har gode forutsetninger for å velge rett fond til sitt behov.

8. Indeksfond - passiv forvaltning

Forvalterne av indeksfond forsøker å kopiere aksjeindekser. Tankegangen bak dette er at det er tvilsomt om noen over tid er i stand til å gjøre det bedre enn markedet generelt, og så mye bedre at det dekker merkostnadene ved å finne vinneraksjene.

I indeksfond har man fjernet muligheten for dårlige vurderinger fra forvaltere. Ettersom kapitalen forvaltes passivt, er kostbare finansanalyser unødvendige. Fondene handler bare aksjer når sammensetningen av indeksene endres og betaler som oftest svært beskjedne beløp i kurtasjekostnader. Lave transaksjonskostnader og lave forvaltningshonorarer gjør indeksfond svært attraktive for andelseierne.

9. IPA Link

IPA Link er et fint Unit Linked-produkt for deg som i dag har pensjonsforsikring (tidligere kalt EPES) i et livselskap, og som selv ønsker å velge hvilke fond midlene skal plasseres i.

Du kan fritt flytte din pensjonsforsikring over til IPA Link (og motsatt). IPA står for Individuell Pensjonsavtale, og innebærer at du kan spare inntil 40.000 kroner i året med 28% skattefradrag på beløpet. Pengene er bundet frem til pensjonsalder, dvs 64 år, og utbetalingen må fordeles over minst 10 år. I utbetalingstiden beskattes utbetalt beløp i henhold til den skattesats du vil ha som pensjonist (25,4 % - 44,5 %). På denne måten "forskyves" skatten til pensjonsalderen. Med IPA Link slipper du dessuten å betale formueskatt av dine oppsparte midler samt skatt av realisert gevinst ved bytte av fond. Sparing i IPA Link lønner seg så lenge skattefradraget og den avkastningen du oppnår på dette beløpet overstiger skatten du må betale som pensjonist. Forventer du høy skattesats som pensjonist kan for eksempel Livrente Link være et bedre alternativ for deg.

10. Hedgefond

I et turbulent aksjemarked kan plasseringer i hedgefond være et godt supplement for å stabilisere en portefølje og sikre en fornuftig avkastning.

Navnet "hedge" betyr egentlig å verne eller skjerme, og målet med et hedgefond er å gi en stabil positiv avkastning med lavere risiko, uansett utvikling på børsene. Dette betyr i praksis at en forvalter av hedgefond legger opp til stor risikospredning, og benytter flere strategier til å sikre sine investeringer. Når hedgefond-forvaltere "ser" turbulens og uroligheter, posisjonerer de seg slik at man oppnår positiv avkastning også i et fallende marked. Hedgefond kan med andre ord ta posisjoner begge veier i markedet.

Et vanlig aksjefond kan bare investere i aksjer, mens et hedgefond kan investere i mange typer finansinstrumenter, både aksjer, opsjoner, derivater, valuta, råvarer og rentepapirer. I tillegg kan fondet blant annet selge short (salg av aksjer man ikke eier) og ta opp lån til aksjekjøp (gearing).
Med deler av porteføljen i hedgefond skal man kunne unngå de store nedturene i aksjemarkedet, og henge med brukbart når det går oppover. For større porteføljer bør man derfor vurdere å ha deler av investeringene i hedgefond. Det vil gi bedre spredning av risiko og fungere som et stabiliserende element. Hedgefond som gruppe har lavere risiko enn aksjefond, men de har samtidig litt lavere forventet avkastning.

Høyere gebyrer
Ved investering i et hedgefond betaler du kjøps-, salgs- og årlig forvaltningsgebyr på lik linje med aksjefond, men gebyrene er ofte noe høyere. De aller fleste hedgefond tar i tillegg et suksesshonorar når de slår markedet. Når hedgefondet slår markedet tar forvalteren som oftest 10-20 % av avkastningen utover markedet i suksesshonorar.

11. Livrente Link

Med Unit Linked-produktet Livrente Link slipper du å betale formueskatt av dine oppsparte midler, og du slipper å skatte av realisert gevinst ved bytting av fond. Har du allerede en ordinær livrente i et livselskap, kan du fritt flytte denne avtalen over til Livrente Link dersom du ønsker (og motsatt)

Når utbetalingsperioden starter må du betale 28% skatt av avkastningen etterhvert som den kommer til utbetaling. Livrente Link har en bindingstid på minimum 12 år, hvorav utbetalingsperioden må være minimum 6 år.

12. Unit Link

Unit Linked-produkter kombinerer muligheten for høy avkastning gjennom fondssparing med gunstige skattefordeler gjennom livsforsikring. Produktene passer godt for de som ønsker å spare langsiktig med stor fleksibilitet.

Fondsforsikringsselskapene tilbyr Unit Linked-produkter med investeringsmuligheter i fond fra et eller flere fondsforvaltningsselskaper. Du bestemmer selv hvilke av disse fondene du vil plassere dine midler i. Valget er imidlertid begrenset til de fond det enkelte Unit Linked-selskap tilbyr. Du står fritt til å bytte fond når som helst og så ofte du vil i løpet av bindingstiden. Mange Unit Linked-selskaper tilbyr gratis bytting av fond, mens andre krever inntil 1 % i gebyr. Du kan således regulere risiko og mulighet for avkastning etter eget ønske, samtidig som du oppnår de gunstige skattefordelene en forsikringsavtale gir.

Svært enkelt sagt betyr Unit Linked bundet sparing med investeringsvalg. Når du tegner en Unit Linked-avtale, er pengene du betaler inn bundet i et visst antall år. Likeledes er du bundet av at dine oppsparte midler må utbetales over et fastlagt tidsrom, minimum 6-10 år, avhengig av hvilken type Unik Linked-produkt du har valgt. Bindingstiden gjør at Unit Linked-produkter ikke passer like godt til alle formål.

13. Investeringsbeløp

Forskjellige fond har forskjellige minstebeløp som førstegangsinvestering. Disse kan variere fra 100 kroner og opp til flere millioner, alt ettersom hvilket fond du velger. Fondene kan også kreve at et visst minimumsbeløp investeres hver gang du skal sette inn mer penger i fondet.

14 . Tidshorisont

Du kan eie dine fondsandeler så lenge du måtte ønske, men det er viktig å tenke over hvor lenge man tror man har anledning til å la pengene stå. Dersom pengene bare kan stå i fondet en kortere periode, kan det være smart å velge et fond med lav risiko. Hvis man derimot har mulighet til å la pengene stå i mer enn fem år, kan man ta høyere risiko ettersom markedet over tid har vist seg å svinge tilbake selv om det har hatt en nedgangsperiode.

Det finnes riktignok unntak hvor det er en forhåndsbestemt levetid på fondet eller bindingstid (f. eks, AMS), men da blir dette informert om i fondets vedtekter.

15. Risiko

Dess høyere risiko, dess høyere avkastning kan du få på pengene dine, men det er også en høyere risiko for at du kan tape penger. Over en hvilken som helst femårs periode ved Oslo børs har aksjemarkedet slått vanlig banksparing. Derfor kan du ta høyere risiko hvis du har muligheten til å la pengene dine stå i fond over lengre tid.

Det er mulig å tape alle pengene når du investerer i fond ettersom investeringene innebærer en viss risiko, men sannsynligheten er mikroskopisk. Skal det skje, må alle de verdipapirene som fondet eier bli verdiløse. Lov om verdipapirfond og tilhørende forskrifter regulerer hvordan fondene skal spre sine investeringer på flere verdipapirer.

Risiko blir i fondsmarkedet ofte sett på som sannsynligheten (faren) for at du som investor taper penger på dine investeringer. Risiko oppgis ofte som en tallverdi som indikerer hvor mye risiko et verdipapirfond har i forhold til et marked/indeks. (F. eks.: Har et verdipapirfond større eller lavere risiko enn Oslo Børs Totalindeks?) De mest vanlige indikatorene på graden av risiko er:
-Standardavvik
-Sharp Ratio
-Information Ratio

16. Hvor mange fondsandeler kan jeg eie?

Det finnes ingen begrensning for hvor mange fondsandeler du kan eie.

17. Kan jeg investere i utenlandske fond fra Norge?

Ja, det er mulig. Mange utenlandske fondsforvaltere har registrert sine fond hos KreditTilsynet og disse kan tegnes på lik linje med fond forvaltet av norske fondsforvaltere. Netfonds videreformidler imidlertid kun fond som er registrert hos norske fondsforvaltere.

Netfonds Pluss- og Traderkunder kan imidlertid handle børsnoterte indeksfond på det amerikanske markedet (Exchange Traded Funds ETF). Indeks-fond kan kjøpes og selges som en vanlig aksje gjennom hele børsdagen. De fleste indeks-fond representerer en portefølje av aksjer som er ment å følge en bestemt bransjeindeks, internasjonale indeksfond, eller bredere indeksfond. Indeks-fond kan hjelpe investorer å bygge en portefølje som er lett å administrere. Kostnadene ved kjøp av slike fond, er som kurtasje ved kjøp av amerikanske aksjer.

18. Hva er en fondsandel, og hvordan beregner man verdien på disse?

Når man sparer i et fond, kjøper man andeler i et fond. En andel har en verdi (kurs) som varierer med utviklingen i de verdipapirene fondet eier. Verdien på en andel blir beregnet på slutten av hver virkedag ved å dele fondets totale markedsverdi på antall andeler i fondet. Andelsverdiene publiseres i media daglig, og på våre websider.

19. Hvordan trekker forvalterne årlig forvaltningsprovisjon?

Forvaltningsprovisjon blir beregnet daglig, og som hovedregel i form av en prosentvis andel (1/365 del av fondets årlige forvaltningshonorar) av det beløp fondet har til forvaltning den aktuelle dagen. Forvaltningshonoraret oppgis som et kronebeløp som føres inn i regnskapet til fondet som skyldig forvaltningshonorar.
Den netto andelsverdi som beregnes av forvaltningsselskapet er allerede fratrukket forvaltningsonorar.
Antall andeler du tegner forblir uendret. Det er verdien på andelene som korrigeres for forvaltningshonorar. 

20. Kan fondsandeler som ikke er kjøpt via Netfonds, selges via Netfonds?

Ja.

21. Hvor kan jeg se min fondsbeholdning?

De fleste fond er registrert på din VPS-konto. Din beholdning av VPS-registrerte fond, kan du finne igjen på beholdningssiden når du logger deg inn hos Netfonds.

Enkelte fond er imidlertid ikke registrert hos VPS. Netfonds har da ingen mulighet til å se hvilke andeler du eier. Det er derfor lurt å ta godt vare på de sluttsedler som du får tilsendt fra fondsforvalteren.

22. Kjøp/salg av fondsandeler?

Når du har bestemt deg for hvilket fond du ønsker å kjøpe/selge, trykker du på det aktuelle fondet og deretter eksempelvis ’Handle SE-NRENT’. Du kommer nå til ordreskjemaet hvor du fyller inn hvilket beløp du ønsker å kjøpe for/hvor mange andeler du ønsker å selge.

Ved innløsning av andeler, vil fondsforvaltningsselskapet innløse dine andeler til den første innløsningskursen som settes etter at de har mottatt innløsningsordren (gitt at ordren ble mottatt innen angitt tidsfrist).
Oppgjøret for de innløste andelene blir normalt utbetalt til din bankkonto innen to virkedager etter at ordren er effektuert.

23. Hvordan får jeg bekreftet at mitt kjøp/salg er gjennomført?

Du vil motta en endringsmeldning fra forvalter etter gjennomført kjøp eller salg. Denne melding sendes normalt ut per post. Når den sendes ut er forskjellig fra forvalter til forvalter, men generelt bruker den å nå kunden ca. 1 uke etter at transaksjonen ble effektuert.

24. Når er siste frist på dagen (klokken) for å få dagens kurs?

Tidsfrist for mottak av ordre varierer fra fond til fond, men ligger vanligvis fra kl. 12:00 til kl. 15:00 avhengig av type fond og type transaksjon. Ved tegning av fond vil du alltid bli tildelt tegningskurs den dag fondet mottar betaling for andelene, normalt en til to virkedager etter at ordre ble sendt. Ved innløsning mottar du kurs den dagen ordren ble registrert mottatt. Ordre mottatt etter tidsfristen registreres som mottatt neste virkedag.